Debattere elbil

Fra Elbil_Wiki
Hopp til: navigasjon, søk

Her ønsker vi å samle tips og argumenter til nettdebatter om elbil.

Forhåpentligvis gir dette bedre gjennomslagskraft i kommentarfeltene knyttet til artikler og kronikker om elbiler.


Tips til debatter:

  • Behandle meddebattantene hyggelig. Bruk gjerne litt humor. Slik viser vi at elbileiere er positive og fornøyde.
  • Ikke alle innlegg behøver å besvares. Velg heller ut det som er mest relevant å svare på og som ikke åpenbart er uriktig.
  • Debatter vinnes ikke ved at motstanderen gir seg. Debatter vinnes ved at de øvrige leserne lar seg overbevise av dine argumenter. Motstanderen vil du uansett sjelden greie å overbevise. Dermed er det heller ikke nødvendig å alltid få siste ordet.
  • Skriv få innlegg i samme debatt. Dersom du behøver å svare på mange innlegg bør du be andre om hjelp. Slik unngår du å virke som en desperat og ensom sjel i debatten. Bruk f.eks. Elbilforum til å be andre komme inn og delta i debatten.


Linker til ulike artikler med "gode" argumenter:


Argumenter:

  • "Alle bør betale likt - det er ikke rettferdig at elbiler favoriseres": Insentivene i innføringsfasen for elbiler er nødvendige for at elbiler skal oppnå nødvendig volum til at de blir konkurransedyktige. På sikt kan insentivene avvikles når teknologien når kritisk masse. Forskjellig avgiftsbelastning for ulike miljøfotavtrykk er forøvrig ikke noe nytt. F.eks. betaler eieren av en Hummer langt mer til staten enn eieren av en Golf. Dersom man fjerner elbilinsentivene nå så ender man opp som Sverige, dvs. på stedet hvil. Urettferdig blir det jo først hvis samme miljøfotavtrykk får ulik avgiftsbelastning. Se også [1].
  • "Elbilene er subsidiert med X milliarder som kan brukes til noe annet": Det er altså slik at subsidier som utbetales kan man slutte å utbetale og da sparer staten akkurat like mange kroner som man utbetaler. Dersom "subsidien" består i avgiftslettelse og man velger å slutte å gi avgiftlettelsen så er det ikke sikkert at man har fått inn like mange kroner som den avviklede avgiftslettelsen. Forbrukeren står fritt til å tilpasse seg nye avgifter. Dette er en meget reell problemstilling for elbil-lettelsene pga. at for de fleste som kjøper bil har man et stramt budsjett. Dersom avgiftslettelsen forsvinner så hoster man ikke magisk opp f.eks. 25 % ekstra, men man velger i stedet et annet alternativ. Hvis man skal regne på en slags subsidie så blir det altså avgiften på alternativet som er det mest korrekte estimatet for subsidien. Her skal man imidlertid være oppmerksom på at alternativet kan ha andre egenskaper (f.eks. CO2-utslipp) som ligger til grunn for deler av avgiften (CO2-avgift). Hvis vi bruker samme prinsippet f.eks. mellom røykere og ikke-røykere så ser man at det blir svært kunstig å si at ikke-røykere subsidieres. Deres forbruk har rett og slett andre egenskaper som avgiftsbelegges forskjellig.
  • "Elbiler bør ha merverdiavgift nå": En hovedutfordring er at fossilbilene selges basert på den såkalte barberblad-modellen for betaling. Denne forretningsmodellen har fått sitt navn fra barberhøvelprodusentene som har lav pris på høvelen og høy pris på bladene. For fossilbilene innebærer kostnadsforskyvningen at de høye drivstoffkostnadene kommer til syne fordelt gjennom levetiden, mens for elbilen betales en stor del av "drivstoffkostnaden" (batteriet) ved kjøp. En fornuftig omlegging er at man flytter noen av kostnadene for fossilbilen til kjøpstidspunktet. Et eksempel på en mulig omlegging er at de 10 første årenes årsavgift betales (forskutteres) ved kjøp av fossilbil. Da blir det mulig å legge noe merverdiavgift på elbilen uten at kjøpsprissammenligningen slår skjevt ut. Et slikt kompromiss med forskuttering av årsavgift for fossilbilen innebærer ingen økning av avgiftene (spiselig for H og FrP), men kun en flytting av avgiftstidspunktet.
  • "For lite strøm/effekt i nettet": Vi har mer enn nok strøm til å elektrifisere hele bilparken. Siden elbilene er svært energieffektive er det ikke snakk om mer enn 6 % økning i strømforbruket og det klarer vi fint ved å øke produksjonen av fornybar kraft. Det som bekymrer elektrisitetsdistributørene mer er at de må bygge ut nettet sitt hvis alle skal lade samtidig. Med nye timesmålte nett så bør dette kunne håndteres greit. De fleste moderne bilene har ladetimer slik at man kan sette bilen til å lade om natten hvis det gir lavere strømpriser. Dermed øker elbilene utnyttelsen av nettet på et tidspunkt hvor det trekkes lite strøm og netteierne får ekstra nettleie uten å investere en krone. En annen sak er at befolkningstallet øker og induksjonstoppene inntar hjemmene. Dermed er det urealistisk å forutsette at nettkapasiteteten skal holdes på 1970-nivået for all fremtid.